JANNE FLITTIG JACOBSEN - Foredragsholder i temaet seksuelle overgrep og incest
Foto: Hildegunn Andersen |
Janne Flittig Jacobsen er gift og har to barn. Hun har jobbet innen temaet seksuelle overgrep og incest i åtte år. Av utdanning har hun bla. høgskole innen sosialpedagogiske fag. |
|
Hva jeg står for |
| Incest og seksuelle overgrep er et område som for veldig mange er vanskelig å forholde seg til. Grunnen til dette er nok mange, men i all hovedsak, tror jeg, det er at man vet for lite om hva dette dreier seg om. Ikke bare fordi man ikke vil vite, men fordi det offentlige ikke har brukt nok ressurser på informasjonsarbeid. Hva er seksuelle overgrep? Når det gjelder overgrepsproblematikken, vet vi at det er en fundamental mangel på informasjon i det offentlige rom! Ved å informere om hva dette handler om, ved å informere om hvor man henvender seg for informasjon, hva incest egentlig er, kan man bedre ruste seg mot fremtidige overgrep. I tillegg til dette, er det interessant å se litt på om vi som medmennesker og samfunn rundt et offer, kan være en bedre støttespiller om man har nok innsikt i, og kunnskap om hva seksuelle overgrep er. Seksuelle overgrep er ikke bare noe som rammer den utsatte, men selvsagt også dennes familie. Seksuelle overgrep og incest er fremdeles i vårt samfunn i dag et stort tabu-område. Til tross for tilståelse, og påfølgende dom, ble mitt liv uforusigbart. Ikke bare grunnet overgrep i 11 år, kanskje like mye grunnet lokalsamfunnets håndtering av denne saken. Man valgte den enkleste veien, nemlig å ikke tro, noe som dessverre altfor ofte skjer i slike saker. Årsakene til dette er nok mange, men som jeg innledningsvis nevner, er jeg overbevist om at dette altfor ofte handler om uvitenhet. Hva gjør vi når det rammer en av oss, eller en i vårt nærmiljø? Ved bl.annet å bruke mine erfaringer, er mitt håp å mobilisere engasjementet, og øke kunnskapen angående seksuelle overgrep, slik at vi som medmennesker og samfunn kan være mer forberedt i slike saker. Mitt fokus er også rettet inn mot hvor lite de ansvarlige myndigheter gjør for å beskytte våre barn mot seksuelle overgrep, og hva som eventuelt kan gjøres for å bedre dette. De få ressursene som blir brukt på dette i dag, blir benyttet når overgrepet allerede har skjedd. Dette er riktig og viktig, men det er ikke nok. Vi må jobbe mot at ressursene også blir lagt inn i arbeid til forebygging og informasjon. Vi må aldri glemme at overgriper kan være overgriper fordi vi har så vanskelig for å snakke om dette.
|