|
Publisert i Varden 06.10.07
Tekst: Marta Kjøllesdal
Må snakke mer
Vi kan gjøre noe med seksuelle overgrep mot barn, ved å se, lytte og snakke. Det mener en som selv har erfaring.
Slipp oss til: Dersom det ble greit for de overgrepsutsatte å snakke på egne vegne, i stedet for at spesialister snakket, vil mange stå frem og gjøre det, mener Janne Flittig Jacobsen.
Bø: - Hvor blir det av det skrevne ord om seksuelle overgrep? Det er kanskje et klistremerke på do på legekontoret. Det er måten å få barn til å føle skam på. Hva med å få det opp på legekontoret, slik at mamma ser det? Slik at overgriperen ser det og tenker: Oi, her begynner noe å skje.
Janne Flittig Jacobsen har selv vært utsatt for overgrep av stebestefaren i mange år. Hun har kjempet seg videre og jobber i dag for å synliggjøre og hjelpe andre som har vært utsatt for overgrep. Hun var en av foredragsholderne på en fagdag Mental Helse Telemark og Bø Kommune arrangerte om incest og seksuelle overgrep på Gullbring.
Hun oppfordret sterkt til at de som har vært utsatt for overgrep må få snakke, og ikke bare eksperter som snakker på deres vegne. –Vi har et subjektivt syn på det, det er ikke bra nok. Om vi åpnet for at det var greit å snakke, så ville det vært kø herfra og til døra (i Storsalen i Gullbring, red.anm). –Kan det være slik at om det hadde vært større fokus på seksuelle overgrep, så hadde vi brydd oss mer, spurte hun også. Ved hjelp av flere eksempler og historie satte hun ressursbruken på dette feltet i et grelt lys. Mindreårige voldtektsoffer har for eksempel fått beskjed om å vente med å dusje i flere dager fordi det er ferie og undersøkelsen ikke kan gjennomføres. Overgripere som ikke blir tatt selv om de er kjente fordi politiet ikke har ressurser.
Hun fortalte også om en mor som må levere barna til sin eks-mann som har samværsrett. Ellers mister hun dem helt. Det var nemlig ikke bevis nok mot ham at hun så ”noe”, og dermed ble saken henlagt. Og det skal mye til at en person ikke får foreldrerett. For ikke å snakke om den himmelvide forskjellen det er i straff for andre forbrytelser kontra det å misbruke barn.
- Hvorfor sier ikke barn noe om misbruk? Kan det være på grunn av signalene vi sender ut? Kan vi vise jentene og guttene våre at vi bryr oss, spurte Jacobsen. Hun mener vi kan gjøre noe med seksuelt misbruk, ved å se, lytte og prate.
|